The mirror asks me for the face I once had !! Speilet ber meg om det ansiktet jeg en gang hadde!!

 

Speilet ber meg om det ansiktet jeg en gang hadde.

Etter lang tid fikk jeg i dag lyst til å skrive noe. Det føles som om jeg er på en reise gjennom tid. Den delen av meg som jeg hadde lagt langt bak meg — nå møter jeg henne igjen. Et sted midt i hjemmet, familien og barna hadde jeg glemt meg selv. Men med tiden, omstendighetene og barnas støtte har jeg begynt å gå på den veien igjen. Jeg vet ikke hvor skjebnen vil føre meg, men jeg har begynt på nytt.

Har du noen gang tenkt på hva en kunstner ønsker å bringe til live på et tomt lerret når han står med penselen i hånden, og hva han faktisk skaper? Det avhenger av hvor dypt han går inn i kunsten sin. Og når han til slutt ser tankene sine fullt uttrykt på lerretet, kan tilfredsheten og gleden han føler ikke beskrives med ord. Dette endelige verket blir kunstnerens virkelige rikdom og belønning, som han mottar fra seg selv.

På samme måte er matlaging også en kunst. Når maten er ferdig og smakene fra hver grønnsak og hvert krydder når tungen og gleder hjertet, kan den følelsen ikke uttrykkes med ord. I stedet ser jeg den i tilfredsheten i ansiktene, i lysten til å spise litt mer. Når jeg ser dette foran meg, får jeg både prisen og belønningen for maten min der og da. Og et sted dypt inni meg, når denne følelsen oppstår, fylles hjertet mitt med en følelse av meningsfylt tilfredshet.

The mirror asks me for the face I once had.....

After a long time, today I felt like writing something. It feels as if I’m on a journey through time. The part of me that I had left far behind — I am meeting her again. Somewhere amidst home, family, and children, I had forgotten myself. But with time, circumstances, and the support of my children, I have started walking on that path once more. I don’t know where destiny will take me, but I’ve begun again.

Have you ever thought about what an artist wants to bring to life on a blank canvas when he stands with a brush in his hand, and what he actually creates? It depends on how deeply he immerses himself in his art. And when he finally sees his thoughts fully expressed on the canvas, the satisfaction and contentment he feels cannot be put into words. That final creation becomes the artist’s true wealth and reward, which he receives from his own self.

In the same way, cooking is also an art. When the food is prepared and the flavors of each vegetable and spice reach the tongue and delight the heart, the feeling it brings cannot be expressed in words. Instead, it is seen in the satisfaction on faces, in the desire to have just a little more. When I see this in front of me, I receive both the price and the reward for my cooking right there. And somewhere deep inside, when this feeling arises, my heart fills with a sense of fulfillment.

Shweta